Utdrag av internasjonale forpliktelser og nasjonale målsettinger:

Norge har forpliktet seg internasjonalt til å ta vare på viktige våtmarksområder og biologisk mangfold gjennom flere internasjonale konvensjoner. Hele 4 ulike konvensjoner er aktuelle for Ørin sitt vedkommende. 

RAMSAR-konvensjonen om våtmarksområder av internasjonal betydning.
Ramsar 2.2.1971
Formål: Vern av våtmarker av internasjonal betydning. Forvaltning av våtmark skal tilgodese områdenes økologiske verdier. Hvert partsland skal føre opp minst ett våtmarksområde på Ramsar-lista over viktige våtmarksområder. For disse områdene påtar landene seg et særlig ansvar for å opprettholde deres økologiske karakter. Norge har foreløpig utpekt 14 våtmarker som Ramsar-områder.
Ratifisert av Norge 9.7.1974.

Bern-konvensjonen
Bern 1.9.1979.
Konvensjon om vern av europeisk flora og fauna og naturlige habitater.
Formål: å verne om europeiske arter av ville dyr og planter, samt deres levesteder. Det legges særlig vekt på beskyttelse av truete og sårbare arter.
Artene som konvensjonen omfatter er fordelt på ulike lister:
Liste I: Omfatter ca. 500 plantearter som medlemsslandene skal underlegge totalfredning. 15 av disse artene finnes i Norge.
Liste II: Omfatter en rekke pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk og insekter som skal beskyttes mot fangst, jakt og innsamling av egg.
Liste III: Omfatter de fleste europeiske arter av pattedyr, fugler, krypdyr og padder som ikke faller inn under Liste II. Utnyttelsen skal foregå slik at artene ikke trues. Dette skjer gjennom fredningstider, lokale forbud m.m.
Norge ratifiserte Bern konvensjonen 1.9. 1986.

Bonn Konvensjonen.
Bonn 23.06.1979
Formål: Beskytte bestander av trekkende, ville dyr, som regelmessig krysser nasjonale grenser. To typer vernetiltak: Liste I: Medlemslandene forplikter seg til å verne truede trekkende arter og deres levesteder.
Liste I omfatter 15 pattedyr-arter, 20 fuglearter, 4 krypdyrarter og en fiskeart.
Liste II omfatter trekkende arter hvor internasjonalt samarbeid er nødvendig for å sikre bestanden. Blant disse er alle norske rovfuglarter, ande- og vadefuglarter og flaggermus som ikke nevnes i Liste I.
Ratifisert av Norge 1.8.1985

Rio-konvensjonen om biologisk mangfold.
Rio de Janeiro 5.6. 1992
Formål: Bevare biologisk mangfold, fremme en bærekraftig bruk av dette mangfoldet og å fremme en rettferdig fordeling av de goder som oppstår ved utnyttelse av de genetiske ressursene. Konvensjonen forplikter partene til å utarbeide nasjonale handlingsplaner for bevaring av og bærekraftig bruk av det biologiske mangfold.
Undertegnet av Norge 9.6.1992, ratifisert 9.7.1993

 

I tillegg er Ørin med som et IBA (Important Bird Areas) i en bok utgitt av BirdLife International. DN har Ørin med i en liste over kommende Ramsar-områder, sammen med flere av de viktige fjæreområdene inne i Trondheimsfjorden.

Fra DN håndbok 13-1999. Kartlegging av naturtyper.:

Avgrensing og prioritering

Viktige: Alle elvedelta ut i saltvann er interessante i denne sammenheng. Naturtypen er så kraftig presset av menneskelig aktivitet, at også rester av et opprinnelig større delta kan være verdifullt å kartlegge.

Svært viktig: Velutviklede og intakte brakkvannsdelta som er uberørte eller i mindre grad er berørt av inngrep. Delta som er svært viktige funksjonsområder for vannfugl og vadefugler. Lokaliteter med forekomst av rødlistearter.

Kapittel om elvedelta i denne håndboka kan du lese her:

Denne håndboka er en direkte oppfølging av St.meld. 58 (1996-97) «Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling» , der det heter at: 
«Alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003».

St.meld. nr. 58 (1996-97) Noen korte utdrag finnes nedenfor.

Stilt overfor farene for alvorlig og ugjenkallelig skade på miljøressursene, legger Regjeringen to viktige prinsipper til grunn når miljøvernpolitiske mål skal fastsettes:
  • Vi må ikke overskride nivåene for kritiske belastninger av økosystemer (naturens tålegrense). Målene bør derfor settes slik at miljøskadelige utslipp eller inngrep ikke overstiger nivåer der belastningen på miljøet medfører skader på viktige deler av økosystemene.
  • Vi må være føre var. Sammenhengene i naturmiljøet og i økonomien er så kompliserte at det i praksis ikke er mulig å ha fullstendig kunnskap om alle virkninger. F.eks. kreves det svært omfattende kunnskap for å fastsette nivåer for hva som er kritiske belastninger av økosystemer. Prinsippet om å være føre var innebærer at dersom det er fare for alvorlig eller uomstøtelig skade, skal ikke mangel på full vitenskapelig sikkerhet bli brukt som grunn til å gjennomføre et naturinngrep eller utsette miljøvernpolitiske tiltak. Mulige skadevirkninger må tillegges betydelig vekt når mål fastsettes.

Kommunene vil spille en sentral rolle for utviklingen av riktige rammevilkår, bl.a. gjennom sitt ansvar for plan- og bygningsloven. Miljøforholdene der folk bor og oppholder seg til daglig har stor betydning for deres helse og trivsel, og for utviklingen av miljøvennlige eller miljøskadelige vaner og forbruksmønstre. Regjeringen legger derfor stor vekt på å tilrettelegge for en ønsket utvikling i kommunene, gjennom bl.a. å klargjøre mål og hensyn som kommunene bes legge til grunn for oppfølgingen av lokal Agenda 21 som del av kommuneplanen.

Regjeringen vil gi høy prioritet til arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet, ved å rette fokus mot årsakene til tap av mangfold, ved å sikre en bærekraftig bruk av biologisk mangfold og ved å verne truet mangfold. Den nære sammenhengen mellom bevaring av biologiske mangfold og arealforvaltningen, gjør at kommunene og arealkrevende sektorer vil ha en helt sentral rolle i det videre arbeidet på dette området. For å bedre beslutningsgrunnlaget, vil Regjeringen gjennomføre et femårig statlig-kommunalt utviklingsprogram som bl.a. omfatter kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet og etablering av et nasjonalt overvåkingsprogram. Sektorene og kommunene må så langt som mulig unngå ytterligere inngrep i de gjenværende, sammenhengende, urørte naturområdene og andre verdifulle naturtyper som er angitt i meldingen. Det vil bl.a. bli lagt vekt på å konkretisere de nasjonale miljømålene og prioriteringene til kommunene som grunnlag for kommuneplanarbeidet, og på å sikre en hensiktsmessig rapportering fra kommunalt til statlig nivå. Utvikling av rikspolitiske retningslinjer for biologisk mangfold vil bli vurdert. Det vil også bli vurdert å foreta enkelte endringer i naturvernloven for å styrke og klargjøre det juridiske grunnlaget for sentrale tiltak i satsingen på biologisk mangfold. Regjeringen vil bidra aktivt til videreutvikling og operasjonalisering av konvensjonen om biologisk mangfold.

Kommunene har en viktig rolle i arbeidet med å bidra til en bærekraftig utvikling gjennom arbeidet med oppfølging av lokal Agenda 21. Regjeringen legger til grunn at kommunenes oppfølging av lokal Agenda 21 bør inngå som del av kommuneplanarbeidet. Meldingen angir overordnede mål og hensyn som kommunene bes legge til grunn for kommuneplanarbeidet, som ledd i arbeidet med å løse globale og nasjonale miljøutfordringer og bidra til bedret livskvalitet for befolkningen. Den nasjonale politikken i arbeidet med å bevare kulturminner og kulturmiljøer, tilrettelegge for friluftsliv, redusere lokal luftforutrensning og støy og sikre god kvalitet i vannmiljøene, klargjøres som del av dette. Det legges vekt på kommunenes rolle i, og muligheter til, å bidra til oppfølging av de nasjonale målene på de ulike områdene. I tillegg redegjøres det for virkemidler og tiltak Regjeringen vil vurdere å gjennomføre for å støtte opp om en ønsket utvikling lokalt. For å følge utviklingen på viktige områder, legges det opp til å videreutvikle et resultatoppfølgingssystem for kommunene som del av det nasjonale resultatoppfølgingssystemet.

5.2.1 Sektorovergripende tiltak

Endringer i arealbruk og fysiske inngrep er den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold i Norge. Summen av de mange små inngrep, som hver kan synes ubetydelig, utgjør en stor trussel. Regjeringen vil styrke den nasjonale innsatsen for å redusere tapet av biologisk mangfold som følge av dette. Sektormyndigheter og næringer må bidra til arbeidet med å bevare mangfoldet utenfor de vernede områdene.

Den enkelte næring og sektormyndighet har ansvar for å innarbeide hensynet til biologisk mangfold i tråd med målene og strategien på området, jf. kapittel 3.3. Kommunene har en helt sentral rolle i arbeidet med å bevare mangfoldet, og dette skal gjenspeiles i kommunenes arealplaner og andre styringsdokumenter. I arbeidet med å sikre en bærekraftig bruk av mangfoldet legger Regjeringen også stor vekt på at sektorlover og øvrige virkemidler så langt som mulig og hensiktsmessig skal sikre hensynet til det biologiske mangfoldet.

Regjeringen legger videre stor vekt på at den enkelte sektor og kommune så langt mulig må unngå ytterligere inngrep i de gjenværende sammenhengende urørte naturområdene og andre verdifulle områder som listet i boks 5.2.

Boks 5.2 Områder som er særlig viktige i forhold til å bevare biologisk mangfold

Naturområder og økosystemer vil være særlig verdifulle om de:

  1. er store sammenhengende naturområder som er tilnærmet uberørt av tekniske inngrep
  2. tilhører gruppen av hensynskrevende naturtyper jf. kapittel 11.3.9
  3. er sjeldne eller unike og/eller har særlig verdi sett i nordisk eller internasjonal sammenheng eller er særlig representative for det biologiske mangfold i Norge
  4. har spesielle økologiske eller biologiske funksjoner, bl.a. områder som er viktige for reproduksjon, vandringer og vannhushold
  5. er leveområder eller på annen måte av særlig betydning for truede, sårbare, sjeldne eller økonomisk viktige arter og bestander.

Lokal Agenda 21 - Kommunes Miljøutfordringer

Lokal Agenda 21 - MD

http://www.agenda21.no/

St meld nr 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk

2.2 Utfordringer for kommuneplanleggingen fremover

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag:
Miljøstatus Nord-Trøndelag Biologisk mangfold Elvedelta


St.meld. nr. 25 (2002-2003)  Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

 4.1 Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold

Strategisk mål

Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter.

Nasjonale resultatmål

  1. Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner.
  2. I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes.
  3. Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes.
  4. Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues.
  5. Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon.
  6. Truede arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer.
  7. De jordressurser som har potensiale for matkornproduksjon, skal disponeres slik at en tar hensyn til framtidige generasjoners behov.

Det finnes i dag ingen detaljoversikt over arealutviklingen for de enkelte naturtyper i Norge. Det er likevel mulig å fastslå at noen naturtyper er så redusert at de må karakteriseres som truede. Elvedelta er et eksempel på en truet naturtype

Det statlig-kommunale programmet for kartlegging av biologisk mangfold i kommunene som ble satt i gang i 1999, vil på sikt gi bedre data for arealutviklingen for de enkelte naturtypene. Kommunene har en sentral rolle for å ivareta nasjonale miljømål knyttet til truede og sårbare naturtyper gjennom sin arealforvaltning, særlig etter Plan- og bygningsloven. Kommunene skal gjennom rapporteringssystemet KOSTRA rapportere om fysiske inngrep i de kartlagte områdene som er viktigst for biologisk mangfold.