De siste 50 åra har en rekke viktige våtmarksområder langs den fuglerike
Trondheimsfjorden blitt ødelagt.
Den siste generasjonen av politikere har forsynt seg svært grådig av disse
områdene, som er så viktig for det biologiske mangfoldet i og ved fjorden. Og
denne trenden pågår fortsatt.
Hardest har det gått ut over elvedeltaene til de større elvene. Nå er det bare Gaula (Sør-Trøndelag) og Verdalselva som har et noenlunde intakte fjæreområder ved elveutløpene.
Total ødeleggelse har skjedd på Steinkjer. Gamle bilder av byen viser enorme fjæreområder som lå utenfor utløpene av Steinkjerelva (Byaelva og Ogna) og Figga. Nå er det kun næringsarealet på Sørsileiret og Nordsileiret som er tilbake der etter omfattende muddring. Etter 1945 er ca. 900 daa oppfylt.
Stjørdalselva har fått fullstendig omlagt elveutløp etter at
flyplassen ble lagt ut i området. Fortsatt finnes fuglerike deler av det gamle
elveløpet, men de har ikke de samme kvalitetene som et opprinnelig
brakkvannsdelta.
Det gamle elveløpet er redusert de siste åra av Statoilbygget ved Halsøen og
ny E6 over Sandfærhus. Men mer ødeleggelser ønskes av politikere i Stjørdal.
Ny omlegging av E6 er planlagt midt ute i Halsøen.
Levangerelva har ikke den samme vannføring som de store elvene, men det som har vært av elvedelta er blitt utbygd til Levanger Havn.
En annen liten elv, Hotranelva, renner ut ved Fibortangen. Der har
Norske Skog lager av tømmer i elvedeltaet.
Men fortsatt er dette et viktig område for vadere, ender og gjess.
Hele dette deltaet er nå planlagt oppfylt i forbindelse med gasskraftverk og
annen næringsvirksomhet i området. Kart.
Flere andre viktige fjæreområder har også forsvunnet de siste ti-åra.
Gjørv-sjøen lengst inne i Borgenfjorden er ett skrekkeksempel.
Dette området var tidlig omtalt som et viktig
fugleområde i internasjonal litteratur. Området er nå oppdyrket av
Gjørv-gård ved at det ble bygd en molo over et smalt sund, og en pumpe tømmer
kontinuerlig vann ut fra området. Åkeren unngår derfor å bli oversvømt ved
flo sjø.
Eidsbotn i Levanger har fått lagt en travbane i det beste fugleområdet. Videre utfylling ved travbanen er planlagt. Dessuten et stort fjæreområde oppfylt til kjøpesenteret Magnet og det nye næringsarealet på Moan.
I Verdal var Ørin og Rinnleiret tidligere et sammenhengende
område. Dette er nå delt opp av Ørin industriområde og Verdal Havn. Området
er i sin helhet bygd opp ved oppfylling av strandsonen. Etter 1945 er ca. 1450
daa. oppfylt.
Og her ønsker nå Verdal kommune å utvide dette industriområdet nordover til
midt ute i elvedeltaet til Verdalelva.
I en slik oppsummering av Trondheimsfjorden kan vi ikke komme utenom Tautra.
Moloen ut til den fuglerike øya har ødelagt mesteparten av mangfoldet på øya
og i Svaet mellom Tautra og fastlandet på Frosta.
Selv om det komme en rekke advarsler fra bl.a. NOF mot en slik molo, ble den
bygget uten noen åpning. Nå har myndighetene innsett miljøtabben og bevilget
penger til en bro-åpning i moloen.
Mye stoff om Tautra-saken
finnes på NOF sine hjemmesider.
Flere slike eksempler finnes også i Sør-Trøndelag uten at jeg skal komme
inn på dette her.
Må bare nevne at Buvika er et område der kommunen jobber for å får
fylt det rike fjæreområdet opp til industriareal. Dette bare kort tid etter at
området ble reddet fra veiutbygging. GALSKAP !!! De siste signalene fra Buvika
går ut på at denne fjæra trolig blir tatt vare på, men les neste avsnitt...
I Orkanger er det også et større
elvedelta som er planlagt oppfylt til industri nå.
Steinmassene som var planlagt å legge ut i Buvikfjæra havner nå trolig i
utløpet av Orkla.
Dette gjelder det skraverte området Gjølmesøren på dette
kartet.
I et forsøk på å ta vare på de gjenværende områdene er en rekke av disse nå foreslått vernet i Verneplan for Sjøfugl i NT. Det er også planer om å innlemme disse i Ramsarområdet: Våtmarkssystemet Trondheimsfjorden.
Til slutt vil vi også nevne at av elvedeltaet til Namsen, som den eneste store elva i Nord-Trøndelag som har utløpet utenfor Trondheimsfjorden, er ca 1400 daa oppfylt etter 1945.
